I’m really on a deep level today. I want to reach out to everyone suffering in life now. I’m writing in Norwegian because it’s my native language
Det er viktig å bli sett og å se andre, uansett hvem vi er. Jeg ser meg selv nå, på den måten jeg er. Mørket i den lyse årstid i varme og hvor mye det betyr å ha noen å snakke med i vanskelige stunder.
Jeg har en mental lidelse og jeg hører stemmer som tidligere styrte livet mitt hver dag. Jeg er åpen om det jeg har opplevd og hva jeg tenker om det nå, hvordan fortiden er en del av livet selv om det er vanskelig. Det finnes ting jeg aldri hadde tenkt å si som nå jeg klarer å skrive om.
Det finnes ingen falske samer og jeg er ikke sykdommen min, jeg er meg. Den jeg er inne i alt det vi ikke kan se utenpå, den personen som drømmer om natta og vet hvordan det er i å leve i mørket. Jeg skriver dette for akkurat deg som leser uansett hvem du er så møtes vi nå i ord.
Jeg kjenner til en kvinne (som er venn med min psykisk syke kusine) med alvorlige lidelser som også får LAR behandling.
Livet er herlig og helt forjævlig til tider, for å si det på den måten jeg faktisk føler det. Jeg har hatt det vanskelig og nå vil jeg hjelpe andre å se hvor mye denne bloggen har vært med på reisen min rettet mot innsikt i hvem jeg egentlig er bak diagnoser og medisinsk behandling.
Takk for at du leste dette og ha en god helg ❤
cloudB 