Write about a time when you didn’t take action but wish you had. What would you do differently?
Det er vanskelig for meg å skrive om enkelte tema på mitt eget morsmål, det er mye lettere å skrive på engelsk om problemene jeg hadde på skolen. Men noen ganger er det nyttig å øve på å virkelig være åpen med seg selv og andre på morsmålet. Så her er en tekst jeg strevde med å få sagt.
Jeg ble mobbet mye i barneskolen og på ungdomsskolen, jeg hadde udiagnostisert Asperger syndrom og psykotisk lidelse i tillegg. De stjal tingene mine, truet med å legge ut bilder av meg da de så hva jeg hadde på under jeansen. Trengte bleier fordi jeg ellers hadde tissa i buksa samtidig som den månedlige syklusen, jeg takker Gud for at jeg brukte dem likevel. Jeg hadde sengevæting også, så jeg brukte dem også da. Jeg mener det virkelig, det er mye vanskeligere å faktisk si dette på norsk. Jeg var i BUP systemet et par år og de gjorde ingen utredning for å finne hva jeg egentlig hadde slags diagnose, dessverre maste vi ikke om å få ordentlig utredning på tidspunktet.
Sosionomen jeg snakket med fra BUP visste ikke at jeg ble mobbet fordi jeg ikke hadde fortalt han det før jeg brøt sammen i gråt etter en helt ekstrem episode i Sverige på klassetur. Han ble ganske frustrert av at jeg ikke hadde sagt dette før, men det er ikke lett å innrømme at man ikke strekker til sosialt med jevnaldrende som utnytter svakheter og annerledeshet til noe de kan heve sin egen status med i gruppen.
Jeg skulle ha snakket med noen om dette, og fortalt dem om symptomer på psykose og bipolar lidelse. Jeg hadde fortalt dem om mobbingen jeg strevde med, og livet generelt med en fraværende far som var rusavhengig og ustabil.
Klarer ikke skrive mer, beklager. Jeg er takknemlig for at dere leser bloggen min, det betyr mye for meg ❤