Norwegian language text about obsessions, confessing to my shameful times, paranoid delusions and the relationship with offline conversations:
Å tilstå alt, ingen hemmeligheter for verden som helhet. Men er det i det hele tatt etisk riktig å legge ut om alt jeg skammer meg over? Er ikke det å be om problemer jeg kunne unngått med å være stille og høflig mot meg selv og andre mennesker? Spørsmålene er mange og svarene er vanskelig å gripe tak i. Jeg savner noen å snakke med om alt, det er ingen som gidder å høre på meg når jeg trenger å uttrykke det som plager meg. Men også det at jeg foretrekker Internett som en måte å kommunisere med andre uten å måtte si noe høyt til noen jeg kjenner. Tusen takk alle sammen som leser det jeg legger ut på bloggen, jeg trenger det sårt og håper virkelig dere har det bra ❤
cloudB 